Wow, da har klokken endelig tikket seg frem til siste ordinære uke og jeg har enda ikke født, men jeg skal ærlig innrømme at tiden aldri har gått tregere! 
Holder sånn halvveis på å gå på veggen, men jeg venter tolmodig på gutten min. Han skal få lov til å komme til meg når han føler seg klar. Jeg må jo bare nevne at noe har vell begynt og skje, har murringer og mensensmerter daglig og opptil flere ganger dagen, men det er ikke så ille at jeg trenger og ringe føden. Har hatt det slikt noen mnd, men nå har det trappet seg opp. For en mnd siden hadde jeg "tak" to ganger, men nå er det flere + at jeg kjenner de veldig mye bedre da.

Armene mine er ikke fult så vondt lengre, men stivheten og null følelse i fingrene sitter igjen. Er kjempe ekkelt og plagsomt, så nå skal jeg legge fra meg pc og slappe av i hendene. Snart begynner jo hockey og :)

Ja nå var jeg hjemme igjen og mange kan senke sine skuldre og puste lettet ut. Jeg var nemlig ganske "tøff" og valgte biltur hjem i stedet for en liten flytur, men det gikk fryktelig bra det altså!
Vi kjørte i to etapper, første stopp var Steinkjer. Vi startet kl. 1700 (ca) og ankom Steinkjer rundt 0830. Siden jeg er gravid var vi nødt til å stoppe en god del ganger, så vi kjørte 1 1/2 t før vi stoppet og strakk på bena og gikk på toalettet. I Steinkjer stoppet vi hos mamma sin tante, spiste litt og gikk strake veien til soverommet og sloknet på 1-2-3, jeg våknet rundt 1700 og P måtte jeg vekke 2000. Vi spiste litt til, så på hockey kampen også begynte vi vår siste etappe, den litt mindre lange veien til Oslo. Vi startet rundt 2230 og var trygt hjemme rundt 0800, P slokna på flekken nok en gang mens jeg var våken til kl. 1000. Jeg fikk nemlig besøk av pappa, så kunne ikke akkurat gå å legge meg da, men sovnet etterhvert. Turen gikk helt greit, i og med at vi stoppet ofte, sleit kun med mine elefant-fingre som ikke har blitt noe bedre. Det gjør vondt og føler meg handikappet for jeg klarer ingen-verdens-ting. Ikke engang smøre min egen brødskive, så derav overskriften. Vurderer sterkt å prøve alle mulige kjerringråd slik at han kan komme til meg og kroppen kan gå tilbake. Det som holder meg tilbake er at jeg får dårlig samvittighet ovenfor gutten min siden han ikke da får den siste tiden på å gjøre seg god og tjukk.

♥ Termindato: 22. mai

♥ Hvor langt på vei?: 38 uker

♥ Hvor lenge er det igjen?: 2 uker og to dager/16 DAGER

♥ Gutt eller jente?: Kjekkeste, søteste, vakreste lille gutten, gleder meg til å se han

♥ Navn: Lille Elias gutten vår

♥ Spark:  Jeg kjenner alt han gjør, hver minste lille bevegelse. Han dytter, sparker og hikker

♥ Vekt: Gått opp tilsammen 8,5 kg 

♥ Tungt?: Tungt ja, har aldri brukt så lang tid på å komme meg fra A til B.  

♥ Svangerskapsplager: Ødem, som har ført til karpaltunnelsyndrom, LEI

♥ Sykehusbag: Må gjøres om tror jeg, hadde en prøvebag når jeg kjørte hjem som jeg ikke syns var hendig at all

♥ Utstyr: Føler ikke at jeg mangler noe særlig, mangler noe som jeg kan handle inn fort

♥ Mangler: Bæresele, babygym og voksipose (det jeg kommer på i hvertfall)

♥ Kynnere?: Masser av det om dagen, sammen med noe jeg tror er modning. Det er hvertfall mensensmerter-/murringer

♥ Babyens søvnmønster?: Sover på natten og høneblunder på dagen, i mellomtiden er han våken og har fest i magen. Håper han tar med seg søvnmønsteret når han kommer ut!

♥ Humør?:  Har det helt perfekt!

♥ Lei?: Ja, men kun pga jeg har så vondt i armene. Hadde jeg vært helt "frisk" så hadde det ikke vært noe problem

♥ Behov?: Behov for å sove

Nå skal vi feire mamma sin bursdag, så skriver nok et til innlegg om dagen[e] senere i kveld! :)

Eller blir mer riktig og si at nå har måneden kommet, "min" mnd. 
Forhåpentligvis i løpet av disse 31 dagene vil jeg ha lille skjønneste elskling gutten i mine armer, syns det har gått så fort. Har liksom hørt alle rundt meg "klage" på at tiden går så tregt og man bare tripper å venter, min tid gikk fort som bare det. Har helt sikkert hjulpet på å jobbe, da har jeg gjort noe hver dag. Uansett da, nå har vi gått inn i mai mnd med begge føtter, og dette vil bli en fantastisk mnd!

Starter med at vi flytter til Oslo (endelig), mammas bursdag (mmm, kaker), 17. mai (mmm, kaker), terminsdato (håpe det evt. ikke er så lenge til han kommer), fotballkamp (høydepunktet i serien VIF-RBK) også tilslutt lillesøstern til duden min sin konfirmasjon. Dette blir en god måned, håper at været vil være knall fremover nå.

Som jeg sa så flytter vi jo til Oslo, denne fredagen! Så her er det ganske så rotete, men yet så tomt. Pakkingen tar lang tid nå, og tar hvertfall mye energi, godt at mamma kom for å hjelpe oss. Dette hadde jeg ikke klart/orket alene!

♥ Termindato: 22. mai

♥ Hvor langt på vei?: 37 uker

♥ Hvor lenge er det igjen?: 3 uker og to dager

♥ Gutt eller jente?: Kjekkeste, søteste, vakreste lille gutten

♥ Navn: Lille Elias gutten vår

♥ Spark:  Jeg kjenner alt han gjør, dytter, sparker og hikker

♥ Vekt: Gått opp tilsammen 8 kg 

♥ Tungt?: Tungt ja, har aldri brukt så lang tid på å komme meg fra A til B.  

♥ Svangerskapsplager: Ødem, som har ført til karpaltunnelsyndrom, auu.

♥ Sykehusbag: Den er halvferdig, resten pakkes denne uken

♥ Utstyr: Jeg tror vi har alt nå, hvis ikke rekker jeg og handle inn det siste.. Forhåpentligvis

♥ Mangler: Kan ikke huske noe jeg mangler

♥ Kynnere?: Har merket litt til det

♥ Babyens søvnmønster?: Han sover når han skal sove, flinkingen

♥ Humør?:  Har vært på topp, tror jeg

♥ Lei?: Ja, men kun pga jeg har så vondt i armene. Hadde jeg vært helt "frisk" så hadde det ikke vært noe problem

♥ Behov?: Behov for å sove

Dette våkner jeg til så å si hver dag nå! Synet av et par elefant labber som så vidt fungerer. Det blir alltid bedre utover dagen da, så ser gudsjelov ikke slik ut hele dagen.

Dette er da svaret på hvorfor jeg har hatt så mye vondt i hendene og hvorfor de dovner bort.
Hva dette syndromet er for noe? Jo det er nemlig det at pga mye vann i kroppen, som er svært vanlig hos gravide, så kan det sette div. nerver i klem.
De nervene som er satt i klem i dette tilfellet er i håndleddet, så det er enkelt og greit litt for trangt. Pga det dovner fingre bort og det kan gjøre vondt. Det skal visst bli borte etter fødselen, så når jeg kommer hjem skal jeg prøve meg på noen kjerringråd for å sette i gang fødselen.
Jeg vet jeg helst skal holde ut til alt starter av seg selv, men jeg må være litt egoistisk. Ønsker ikke min værste fiende dette, for jeg har hatt dager hvor dette smerter som bare det. Smerter så jeg gråter!

Vell nå skal jeg snart bandasjere begge armene mine, så det slipper å gjøre så vondt når jeg våkner i morgen.
Håper dere andre gravide slipper dette! God natt <3 

Det er veldig rart at dagen har kommet, den siste arbeidsdagen. Husker når denne dagen var så langt unna, selvom jeg veldig fint kunne jobbet der lenger om den hadde vært plassert i Oslo! Helsen skulle gjerne også vært litt bedre, eller jeg mener skulle gjerne hatt litt mer energi!

Var hos jordmor idag igjen, da var blodtrykk og urin feilfritt! Forrige uke dro jeg jo en tur til jordmor pga "sykdom". Da var faktisk blodtrykket litt høyt, så kroppen sa helt klart ifra at jeg måtte ta det litt med ro. Godt jeg hørte på kroppen min, men nå er alt bra og jeg er så lykkelig over at det kun er en uke igjen. Så er det Home Sweet Home, gleder meg masse!

Det er jaggu ikke mange som kan snufse når de skal slutte på en jobb, men jeg har vært så heldig som kan det. Altså jeg mener for en fantastisk jobb, med bare fantastiske mennesker!

I dag hadde mine fantastiske kollegaer stelt i stand en avsluttnings"fest" for meg, i og med at dette var før SFO-tid var det jo ingen fest. Mer som en sammenkomst, de hadde bakt kake til meg, kjøpt inn is og litt godis. De hadde pyntet kontoret så fint, kjøpt en gave til min sønn og blomst til meg. Kjempe koselig var det.

En av sjefene holdt en liten takketale til meg, og det er veldig godt å høre at de bare sitter igjen med positive tanker om meg. Det er bra de syns jeg har gjort en god jobb! Så jeg holdt en bitteliten tale, kan ikke engang kalle det en tale, men sa noen ord tilbake og de som kjenner meg vet at det er noe jeg gruet meg veldig til å gjøre og trolig ikke ville gjort tidligere.

Jeg takket for en fin tid hos dem, og takket for at de gjorde tiden min bedre der. Uten den jobben og ikke minst så snille mennesker rundt meg tror jeg ikke at tiden ville gå så raskt. Ble fortalt av hun ene jeg jobber/jobbet(?) med at hun alltid sett meg med smil om munnen, og det er hvertfall veldig koselig og høre! Godt jeg ikke dro med meg sinnahormonene til jobben, hihi.

Nei, nå har hånden min dovnet bort så da får jeg legge fra meg pc'n, men følte jeg måtte dele den gode dagen med dere andre :)